Livet paa et barnehjem

For to og en halv uke siden ankom vi Mafinga Child Care Center, som ligger i Mafinga, en liten landsby i  'Southern Highlands' i Tanzania. Vi var veldig spent paa hvordan overgangen fra backpackerlivet til livet som frivillig-arbeider kom til aa bli. Kom vi til aa bli rastlose? Hadde vi blitt saa vant til aa ha ferie at vi ikke kom til aa klare aa jobbe? Husket vi hvordan man vasker gulv? Og ikke minst: Hvordan ville det bli aa bli ordentlig kjent med de innfodte?

Alle disse sporsmaalene har vi faatt svar paa naa. Vi har blitt tatt imot med aapne armer av alle de ansatte paa barnehjemmet, og vi foler oss allerede som en del av den store 'barnehjemsfamilien'. De ansatte bor alle i egne hus paa omraadet, saa det er nesten som en egen liten inngjerdet landsby. Og her kjenner alle hverandre! Det er ikke uvanlig at en som staar og pumper vann paa den ene enden av tunet staar og roper til en som mater grisene paa den andre enden. Og det er alltid noen som synger av full hals mens de baerer vann eller melker kyr. Stemningen er virkelig god her, og vi stortrives i naervaeret til noen av de mest jordnaere menneskene jeg noen gang har mott. Her er alle seg selv, og det er alltid nok.

Jeg kan prove aa fortelle litt om vaar nye hverdag. Vi bor i vaart eget lille hus paa omraadet, med eget soverom, egen stue, et lite kjokken og bad. Huset er laget av mur, hvis noen skulle lure paa det (ikke av straa, som mange av husene vi saa i Mosambik). Mafinga ligger nemlig 2000 meter over havet, saa det blir ganske kjolig her paa den kaldeste tiden av aaret (juni og juli), og det krever naturlig nok litt bedre isolerte hus. Det er luksus aa ha vaar egen husstand, men det er jammen meg ganske mye jobb ogsaa. Vann maa vi hente i bronnen som er ca 100 meter fra huset, og jeg har virkelig innsett hvor utrolig avhengige vi egentlig er av vann! En tur til bronnen gir oss 10 liter vann, men det holder ikke mange timene! Vi trenger jo vann til aa lage mat, skylde ned i do, vaske opp, og ogsaa til aa vaske oss selv iblant. Da er ikke 10 liter mye! Vi prover aa hente noen botter hver hver dag, men det er ikke alltid det blir tid. Og noen ganger er det lite vann i bronnen, og da er det ko paa pumpa. Paa kjokkenet har vi en elektrisk ovn, som det eneste huset paa barnehjemmet. Alle de andre husene har vedkomfyr, noe vi fort fikk erfare at kan vaere ganske praktisk. Omtrent annenhver dag forsvinner nemlig strommen her akkurat rundt middagstid, og da er vaare kjaere naboer heldige og faar besok av to mzunguer (= 'hvitinger') med favnen full av gryter og stekepanner. Men vi begynner nesten aa trives med at strommen gaar, for da har vi en unnskyldning for aa dra paa besok. Og alle er saa imotekommende og koselige her, saa vi foler aldri at vi er til bry.

Utenom husarbeid prover vi ogsaa aa gjore litt arbeid som gagner andre enn oss selv. Arbeidsoppgavene varierer fra dag til dag, avhengig av hva som trengs. En oppgave er aa vaere sammen med de minste barna (mellom 0 og 3 aar), som det er flest av paa barnehjemmet. Vi hjelper til med mating (frokost og lunsj), setter dem paa potte og fungerer ellers som klatrestativ for skitne armer og bein. Det er ogsaa 5-6 barn mellom 6 og 14 aar som bor paa barnehjemmet, og disse har vi hittil gitt en del engelskundervisning. Det er temmelig utfordrende aa laere bort et spraak til noen du ikke har noen felles spraakplattform med. Kiswahili og engelsk er jo saa forskjellig som det bare gaar an, og vi skjonner hvor vanskelig det maa vaere for barna aa laere engelsk naar vi selv prover aa tilegne oss kiswahili. Men med mange tegninger og faa ord av gangen gaar det paa et vis, og det virker som om barna synes det er moro. Favoritten hittil er leken 'fruktsalat' (velkjent for Kor i All Verden?-medlemmer), som er en slags stollek der vi lurer inn litt fruktnavn paa engelsk. Barna synes det er saa moro at de gaar og maser om aa faa leke mer de dagene vi ikke har undervisning. Det er stas naar ting blir vellykket.

Den siste uka har det blitt en del gaardsarbeid paa oss ogsaa. Barnehjemmet er nemlig selvforsynt med mais og bonner, og paa denne tiden av aaret er det saatid. Uten maskiner som hjelpemidler blir det mye kroppsarbeid, dvs at naermest alt som kan krype og gaa maa hjelpe til. Vi har gravd opp gjodsel fra gjodselbingen, spredt den utover jordet, saadd mais og bonner (1 maiskorn og 2 bonner i hvert hull) og tettet igjen hullene med spade. Det hores kanskje slitsomt ut, men det er mest moro. Alle er med paa jobben, og det blir mye synging og fjasing mellom takene. Og alle synes det er goy aa se at mzunguene gaar barbeint og graver i kuskit! Vi er snart ferdig med hele shambaen (= aakeren), saa naa skal det bli spennende aa se om vi rekker aa se noen spirer for vi reiser i slutten av maaneden.

Utenom egen shamba er det ogsaa diverse dyr paa barnehjemmet. Kyr, hons, griser og geiter er fullverdige medlemmer av familien, og det er spennende aa se hvordan en gaard drives paa skikkelig okologisk vis. Naar som helst kan vi kjope nyslaktet kylling, varm kumelk, egg, og ogsaa spinat. Det vi ikke faar tak i hos naboene kjoper vi paa de bugnende gronnsaks- og fruktmarkedene i Mafinga. Der kjoper vi helt ferske gronnsaker og frisk frukt, som for eksempel mango, ananas, avocado, gulrot og lok. Litt fersk ingefaer gir ogsaa et eget sus over middagsrettene, som etter vaar egen oppfatning har Gourmetkom-standard hver eneste dag. Som oftest spiser vi bare vegetar-retter, saa kjott er bare en bonus innimellom.

Selv om savnet av Kor i All Verden har vaert stort de siste maanedene, har jeg heldigvis faatt lagt en liten demper paa det naa naar vi har kommet til Mafinga. Her er de fleste av de ansatte med i et kor som blir ledet av en dirigent fra landsbyen. Vi har selvsagt slengt oss med paa moroa, og 3 ganger i uka moter vi ivrig opp paa koroving. Det gaar mest i salmer paa kiswahili, men uansett hvor kjedelig det maatte hores ut for dere der hjemme, saa er det faktisk ganske saa goy! Vi snapper opp et ord her og der, som f eks Mungu (= Gud) og Yesu (trenger vel ingen oversettelse), og ellers bare synger vi med uten aa forstaa. Noen av salmene er av den spenstige sorten, og det er ikke uvanlig med trampeklapping og en og annen latterkrampe i lopet av en sang. Kanskje blir vi med og synger i kirka en sondag.

Kort oppsummert trives vi veldig godt med vaar nye tilvaerelse. Det er flott aa  faa muligheten til aa hjelpe til paa et barnehjem, selv om det ogsaa innimellom er litt toft aa vaere vitne til mange triste livshistorier. Men barna har det veldig bra her og blir tatt godt vare paa av de ansatte. Vi prover ogsaa aa bidra litt til at hverdagen deres blir saa bra som mulig, og det er en god folelse aa se barna vrir seg paa gulvet i latter naar de leker 'fruktsalat'.