Naa har jeg nettopp kommet meg til Kathmandu i Nepal. Alt er bra, og det er virkelig spennende aa reise alene! Denne byen er kaotisk, men sjarmerende paa sin maate. Og etter Hanoi skal det litt til aa bli vippet av pinnen naar det kommer til kaotiske gatebilder! Jeg har med andre ord fortsatt Vietnam friskt i minne, og foer jeg blir helt involvert i et nytt land vil jeg legge ut noen bilder fra den siste maaneden.

Kaja prover ulljakke hos skredderen i Hoi An

Nok ledninger, ja! Bildet er fra Danang, den forste byen vi kom til i Vietnam

Gamlebyen i Hoi An

Togtur paa 3. klasse mellom Danang og Hue. Utrolig koselige folk og flott natur utenfor vinduet. Med andre ord en reise jeg aldri kommer til aa glemme!

90 grader i ryggen paa trebenk er ikke saa verst!

Hue: Det skal ikke skorte paa brodvarer.

Hanoi. Grunnet litt spesiell skattlegging av eiendommer er mange hus smale som melkekartonger.

Det er goy aa teste livet som vietnamesisk gateselger. Men ikke fullt saa moro naar du faar slengt baerestanga paa skulderen ufrivillig og blir tvunget til aa ta bilde av det, foer du nesten ikke faar gaa videre foer du har kjopt ananas!

Hotellene paa Cat Ba Island.

Ingerid i fjellveggen utenfor Cat Ba. Herlig utsikt!

Her er den spektakulaere klatreveggen! Moody Beach i forgrunnen.

Ingerid og Kaja med Halong Bay i bakgrunnen.

Motorsykkeltur til Ba Be nasjonalpark. Trafikkork pga nylig regnvaer og dermed fastkjort buss.

Ba Be: Koselig med tre paa en motorsykkel! Spesielt koselig aa sitte i midten - man ser vel av hoyden hvem det er...

Vakre Ba Be nasjonalpark med sine rismarker i terrasser.

Nest siste dag i Vietnam: Paa besok hos Tuan, vaar eminente guide som ikke kunne et ord engelsk. Man kommer langt med tegninger og kroppsspraak! Paa bildet er ogsaa hans nydelige kone og datter.

Hilsen fra Hanoi

Heisann, folkens!

Ja, jeg maa innromme at jeg har vaert litt lat de siste maanedene. Det har blitt daarlig med bloggoppdateringer, men det er jo paa en maate et godt tegn, for da har jeg hatt bedre ting aa gjore enn aa sitte ved dataen. Men naa har jeg altsaa ikke noe bedre aa gjore, saa her folger en liten tekst om hva som har skjedd i mitt liv de siste ukene!

Kaja og jeg entret Laos i begynnelsen av februar. Overgangen fra Thailand var stor, mest fordi Laos er et mye fattigere land. Boligstandarden er lavere, helsetilbudet daarligere og man ser overalt folk som selger alt mulig rart for aa tjene inn litt penger til livets opphold. Etter noen uker i Thailand merket jeg ogsaa hvor utrolig rolig og behagelig Laos er. Ingen maser (kan nesten ikke huske at noen ropte 'taxi!' en eneste gang), det er lite tuting i trafikken, og folk er stort sett veldig aerlige og gir som oftest riktige priser. Som Lonely Planet sier: For aa faa tak i en taxi i Laos maa du forst finne en sjaafor, saa vekke ham fordi han sover, for saa aa be paa dine knaer om at han kan kjore deg et sted. Lao-folket er hyggelige som faa, og ofte kommer folk bort til deg bare for aa snakke (ikke for aa selge deg noe..). Saa Laos er et land jeg virkelig kan anbefale for dem som vil ha en 'myk' introduksjon til Asia!

I en saa avslappende atmosfaere fikk vi ogsaa en ganske behagelig reise i dette landet. Hovedstaden Vientiane var ikke stort aa skryte av arkitektonisk sett, men jammen meg var dette ogsaa en temmelig rolig plass. Vi brukte byen stort sett bare som et sted aa overnatte paa vei nordover og sorover, men vi fikk da sett byens stolthet, 'Triumfbuen', som jeg la ut bilde av i forrige innlegg. Luang Prabang var det nordligste stedet vi besokte i Laos. Dette er landets tidligere hovedstad fra kolonitiden med Frankrike. Byen er sjarmerende med masse gamle trebygninger og en god og lun stemning som ligger over hele omraadet. Sytti prosent av turistene der var mellom 50 og 75 aar, saa dette bidro nok ogsaa til denne stemningen. Kaja og jeg fyller jo 24 aar i aar begge to, og vi har egentlig allerede funnet ut at vi trives best sammen med pensjonistene. De er alltid seg selv, har masse verdifulle erfaringer aa dele med oss unge, og tar alt i sitt egne rolige tempo. Derfor var Luang Prabang et drommested for oss! Foruten aa henge med den eldre garde ble det ogsaa tid til en fottur i omraadet, samt en sykkeltur blant sjarmerende landsbyer.

Sor-Laos er ganske ulikt den nordlige delen av landet. Fjellene er ikke saa dominerende her, men det er derimot et stort fjellplataa som ruver i omraadet, kalt Bolaven-plataaet. Her er det ypperlig aa dyrke kaffe, og hos en 'lokal' nederlender (kalt Mr. Coffee) fikk vi laere hvordan man rister kaffebonner. Laererikt og interessant - og naa har jeg en gang for alle laert hvor kaffen kommer fra! Det er ikke hver dag jeg tenker paa at kaffen jeg drikker egentlig har sitt opphav i rode kaffebaer som vokser paa traer over 900 m.o.h. Bolaven-plataaet kan ogsaa tilby vakre fossefall, saa naa har vi dekket vaart behov for 'waterfalls' for noen aar fremover.

Som dere skjonner ble det litt trist for oss aa forlate vakre og rolige Laos. Grensen til Vietnam ble krysset helt i sor, etter en spennende reise paa diverse lasteplan blant meloner og tomme olflasker. Vi hadde hort mye om Vietnam av andre turister, blant annet om hvor frekke og sure vietnamesere er. Vaart forste mote med landet, i storbyen Danang, bekreftet ikke disse uttalelsene i det hele tatt. Makan til hyggelige mennesker hadde vi ikke mott siden Laos (dagen for, men dog..)! Vi vandret rundt i gatene og ble stadig vekk stoppet av mennesker som bare ville snakke, haandhilse paa oss eller gi oss drops. Byen har faa turister, saa all oppmerksomheten vi fikk kan nok ha noe med dette aa gjore. Men koselig var det, uansett. Den storste forskjellen fra Laos var alle motorsyklene og den aggressive trafikken. Aa krysse gata i en vietnamesisk storby er virkelig ingen spok. Du maa ha bein i nesa, og trikset er visstnok bare aa gaa paa, og motorsyklene vil bare unngaa deg og du kommer deg greit over. Dette var ikke lett i starten for to jenter som er vant til aa vandre midt i gata i landsbyene i Laos. Men det kommer seg naa!

Vi har siden vi krysset grensen besokt byene Hoi An (tilbyr 200 skreddere og en koselig gamleby), Hue og naa befinner vi oss i Hanoi. I dag kom vi tilbake fra en flott tur til Cat Ba, en oy utenfor Hanoi. I dette omraadet er det masse kalksteinsformasjoner i form av spisse fjell som stikker rett opp av havet. Vakkert! Jeg var heldig og fikk meg en fin klatretur ved en ode strand midt ute i havet, og i tillegg fikk vi med oss en jungeltur og et lite 'cruise' blant de nydelige fjellene. Vaeret kunne nesten ikke vaert bedre, for vi slapp unna det med bare noen faa timer med regn. For de som ikke har tenkt paa det (som heller ikke vi gjorde), saa er det vinter her naa. Det innebaerer ganske lave temperaturer (12-20 grader) og ganske mye regn. Det er altsaa paa grunn av dette regnet at jeg naa ikke har noe bedre aa gjore enn aa sitte inne og skrive paa en data. Hanoi i regnvaer er temmelig kaldt og guffent, men vi har lovt oss selv aa ikke klage paa vaeret, saa snart skal vi vel ta oss en tur ut i frisk luft.

Vietnams hovedstad skal etter planen bli utforsket de naermeste dagene, men litt museumsbesok og kanskje en tur til noen templer i naerheten. Om en uke flyr vi til Bangkok for aa nyte noen solstraaler for jeg i slutten av maaneden tar turen alene til Nepal. Haaper vaaren er i anmarsj hjemme!

Fra Thailand til Laos i bilder

Hanne og Kaja paa togstasjonen i Khon Kaen, Thailand. Den velkjente nudelsuppa inntas til frokost!

Gateselger i Nong Khai, Thailand. Brod med is smaker faktisk ikke saa verst.

Solnedgang over Mekong i Nong Khai. Laos kan skimtes paa den andre siden.

Typisk hus paa landsbygda i Laos.

Kaja og jeg var paa trekkingtur i 3 dager med egen guide, i omraadet rundt Luang Prabang i Laos. Vakker natur!

Guiden vaar, Akong, viser hvordan man fjerner uonskede 'partikler' fra risen.

Heldige som vi var fikk vi hvert vaart ferske sukkerror aa gnage paa etter en lang gaatur den forste dagen.

Vi bodde hjemme hos landsbyhovdingene de to stedene vi overnattet. Her er frokosten servert. Endelig en krakk som passer min benlengde!

Sot familie i en landsby vi passerte gjennom.

Guiden Akong forvandlet Kaja til Jungeldronningen!

Fascinerende kurvfletting.

Jeg sier det igjen: Vakker natur! Kaja med vandrestav den siste turdagen.

Turen ble avsluttet ved denne elva hvor vi tok oss en velfortjent dukkert.

Her er vi naa: Vientiane, hovedstaden i Laos. I enden av veien er Laos' svar paa Triumfbuen.

Fra wat til wat i Nordøst-Thailand

10 dager på sykkelsetet er over – 10 dager med smerte i rumpe- og beinmuskulatur, men også 10 dager med mange inntrykk og positive opplevelser. På hver vår tohjuling har pappa og jeg de siste dagene reist nordover og østover i landet for å se hva som skjuler seg bak neste rismark. Og neste.

Det første som falt meg inn på vei inn i den minst utviklede delen av dette landet, var hvor utrolig flatt det var. I noen områder er Danmark som et alpeland i forhold! Og med en snorrett vei fri for hull, kunne syklingen iblant bli noe ensformig. Jeg er en person som ikke liker å se så langt framover i tid og som ikke er så veldig glad i å planlegge mer enn nødvendig. Da skjer det noe med psyken når jeg plutselig kan se helt tydelig foran meg hva jeg skal oppleve de(n) neste timen(e). I hvert fall var det sånn når det var motvind og speedometeret ikke viste mer enn 14 km/h selv om vi tråkket på alt vi orket. De første dagene ble det mye sykling i nordgående retning, og vinden fra Kina fikk oss nok til å tro at vi var litt mindre spreke enn vi egentlig var.

Men sove måtte vi da også gjøre innimellom. Vi overnattet i småbyer som vi fant passende på vår vei, og det var aldri noe problem å finne steder å sove. Det var bare å si ordene ”hotel” eller ”bungalow”, så var det minst én person som pekte ut veien, eventuelt som viste oss veien helt fram til overnattingsstedet. Når man har syklet noen mil og er sånn passe sliten i både kropp og hode, er det ikke noe som er bedre enn å bli tatt hånd om av en lommekjent innfødt. Og ALLE vi snakket med var imøtekommende og ville hjelpe. Overskriften lyver kanskje litt her, for vi overnattet ikke i en eneste wat (= tempel). Men man kan visstnok gjøre det, dersom man har med seg sovematte og sovepose! Det var stort sett fine hoteller/bungalower vi overnattet på, og det er utrolig hvor mye du kan få for 100 kr.

Så var det maten da. For en syklist trenger mer i magen enn gjennomsnittsmennesket, og ettersom man spiser såpass mye er det litt viktig hva man får i seg. Ris er kanskje godt som tilbehør til middag en gang imellom, men ikke til alle måltider, som er vanlig her i Thailand. Alternativet er kanskje heller ikke så mye bedre: Mykt, litt grovt brød med masse konserveringsmidler fra 7 Eleven (ja, de har 7 Eleven her…) til både frokost og lunsj. Og pålegget var ikke stort verre: Peanøttsmør, honning eller nutella. Heldigvis er det mye god frukt å få tak i som gjør måltidene litt mer spennende. Til middag slo vi til og spiste på ”restauranter” (som oftest lokale matboder), og etter mye miming og stotring fikk vi da til slutt det vi ønsket å spise. Kylling, fisk, grønnsaker, ris og nudler er god mat. Men den siste dagen spiste vi på en restaurant som er drevet av en svenske: Torsk fra Norge med potetmos og remulade. Ingenting kan slå det; himmelsk!

Det totale kilometerantallet ble ikke så veldig imponerende til slutt, så det egner seg kanskje ikke helt på trykk. Men for dem som har lyst til å ta fram et kart over Thailand og se hvor vi egentlig har vært, så skriver jeg her opp sykkelruta vår: Soeng Sang – Lahansai – Prakhon Chai – Surin – Tha Tum – Phayakkhaphum Phisai – Chum Phuang – Phimai – Buriram – Nang Rong – Soeng Sang. Det ble ikke tid til å dra innom steder med stilige navn som Sam Sung, Nong Song Hong og Noen Sa Nga, men det får blir på en senere sykkeltur.

Sykkelen er altså parkert for denne gang, og nå tar jeg bare tiden til hjelp for å få vekk de flotte skillene jeg har fått på bein og armer av sykkelshorts og t-skjorte. Nå skal jeg være noen dager sammen med Hanne, venninne fra Nederland, før jeg i begynnelsen av neste uke skal treffe Kaja, venninne fra Andebu. Kaja og jeg skal reise sammen de neste 2 månedene, og første stoppested blir Laos. Det skal bli spennende! Jeg håper alt er bra i Norge, med kongefamilien og alle dere som leser dette. Jeg hører rykter om godt skiføre enkelte steder også! Og nå starter vel VM i Oslo snart – det er nesten sånn at jeg har lyst til å reise en svipptur innom Norge for å se noen renn. Nyt det den som kan – det blir lenge til neste gang!

Morsomt med morsomme stedsnavn

Noen av veiene var heldigvis ikke helt snorrette. Aner jeg en sving i det fjerne?

Noen flere bilder fra Mafinga m.m.

Vaart koselige, lille hus i Mafinga

Slik maler man senger i Tanzania

Til Krigskom: I Afrika vasker man plastposer for saa aa bruke den paa nytt og paa nytt og paa nytt...

Fruktmarkedet i Mafinga: Vaart favorittsted

Siste undervisningstime i engelsk med barna. Dere ser det kanskje ikke, men alle synger mens vi tar bilde!

Noe man maa laere seg i Afrika

Julaften (vi har pyntet juletreet og vasket gulvet)

IJ i drivet

Julemiddagen ble laget i stor gryte paa stort baal

Saann ser det ut naar du lar en som ikke har tatt i et kamera for ta i et kamera

...og slik ser det ut naar du laerer personen som ikke har tatt i et kamera aa ta i et kamera

Julegave fra barnehjemmet til oss! Naa kan vi vaere tvillinger i forelesningene i Trondheim

Zanzibar: Ingenting smaker saa godt som en myk, norsk melkesjokolade!

Inger Johannes siste maaltid i Tanzania: Is med cornflakes (!). Det smakte like godt som det ser ut.

Vaart kjaere rom paa YMCA i Dar es Salaam som vi besokte hele 3 ganger, til sammen 6 netter

Her er jeg naa: I travle Bangkok

Afrika-oppholdet er over for denne gang, og jeg maa innromme at det var litt trist aa forlate dette flotte kontinentet. Inger Johanne dro 8 timer for meg fra Dar es Salaam, saa jeg fikk noen timer der jeg kunne kjenne litt paa hvordan det var aa vaere alene. Det gikk ikke saa verst! Jeg har lyst til aa oppsummere kort hva jeg har laert i Afrika:

- Tid er tid, og ikke penger
- En minibuss er ikke full for den er FULL
- Aa pumpe vann faar en til aa sette storre pris paa hver draape
- Ugali (stiv "grot" bestaaende av maismel og vann) er ogsaa mat
- Fargerike klaer gir glade mennesker
- Det tar tid aa laere seg aa gjore alt "pole pole" (= langsomt)
- Aa gjore ting "pole pole" er slettes ikke saa verst, og det holder blodtrykket nede
- Du kommer langt i et fremmed land med 10 gloser paa det lokale spraaket + en haug med armbevegelser og grimaser
- Ikke spis raatne egg
- Geit er godt
- Brennmaneter kan vaere hvite
- Det hjelper aa sove paa ryggen hvis det er varmt om natta
- Jo lengre ut paa landsbygda du kommer, jo triveligere er menneskene
- Aa reise det er aa vente
- Turiststeder i hoysesongen bor unngaas
- Sangen "Waka waka" er 10 ganger saa bra naar du horer paa den i Afrika
- Hovedstaden i Tanzania er Dodoma, ikke Dar es Salaam
- Mat smaker bedre naar du spiser den med hendene
- Livet er bedre naar du gaar uten klokke

Naa har jeg kommet meg til Bangkok etter en kort og grei 16 timers reise. Her har jeg mott pappa, og om et par dager reiser vi til kysten for aa snorkle litt. Overgangen er stor fra Tanzania og hit, og det tar nok litt tid aa komme inn i alt det nye, ikke minst det at folk ser saa annerledes ut her ifht i Afrika. I dag saa jeg to afrikanere paa gata, og da folte jeg det var kjentfolk! Men menneskene virker forelopig koselige og veldig hjelpsomme her, og det er viktig naar man er i en saa stor by som Bangkok hvor alt bare er kaos og braak.

Noen bilder fra de siste ukene

Da var 6 fine uker paa barnehjemmet over. Vi har kommet oss ned til lavlandet igjen og befinner oss naa paa Zanzibar, en oy utenfor Dar es Salaam i Tanzania. Det var virkelig trist aa reise fra Mafinga, og jeg haaper at vi en gang kan komme tilbake. Under folger en del bilder fra de siste ukene, og jeg haaper de gir et lite inntrykk av hvordan vi har hatt det.

Naa skal vi kose oss med sol og bading, samt nyttaarsfeiring! Det er uvant aa se saa mange turister, men vi skal vel klare aa venne oss til det etter hvert. Det er ihvertfall godt aa smake ost igjen!

God jul og godt nyttaar til alle i Norge :)

Barnehjemmet: Klesvask for haand med vann pumpet for haand. Tungt arbeid!

Inger Johanne prover seg paa ploying for haand. Eieren av 'spaden' ler godt av det hun ser.

Gjodsel graves opp fra gjodselbingen.

Gjodsel loftes opp paa hengeren. Inger Johanne viser muskler!

Hengeren er full av gjodsel og kan kjores til shambaen (aakeren).

Gjodselen er spredt utover og det er tid for saaing av mais og bonner. Tumsifu og Ingerid demonstrerer.

Slik blir maten til barna laget, tro det eller ei.

....og slik lager man pannekaker paa vedkomfyr.

Frida, Tumsifu, Ingerid og Simon (paa Ingerids rygg) paa tur til landsbyen Luganga.

Chips mayai (= chips egg) lages paa kullgrill.

Her er vi naa: Stone Town, Zanzibar. Vakker solnedgang.