Sola varmer, ogsaa paa Halloween

Naa har vi roet oss ned noen dager i Pemba, en liten by forholdsvis langt nord i Mosambik, og jeg tror jeg har samlet opp nok energi til aa kunne skrive litt paa bloggen. Sola er varm, men med en stor vifte ved min side er det faktisk helt aalreit.

Jeg har lyst til aa oppsummere Sor-Afrika (S-A) i noen faa ord, selv om det foles ganske lenge siden vi var der naa. S-A er mangfoldig! Landet har 11 offisielle spraak, det har hav, fjell, storbyer og bygder. Vi var heldige og fikk oppleve Xhosa-kulturen paa naert hold, men vi fikk ogsaa se mye av 'de hvites' kultur, som er tilnaermet helt lik den europeiske kulturen. Paa vaar reise fra Cape Town til Johannesburg kom vi borti 5 ulike spraak: Engelsk, afrikaans (som likner nederlandsk), xhosa (klikkespraaket), zulu og sotho (i Lesotho). Da vi endelig hadde laert oss 'hei' og 'hvordan gaar det?' paa ett av spraakene, var vi plutselig inne i et omraade med en helt annen maate aa snakke paa. Landskapet er ogsaa utrolig variert i S-A. Vi fikk se bolgene sprute ved Kapp det Gode Haap og i Bulungula, og vi fikk se mektige fjell strekke seg mot himmelen i Drakensberg, ved grensen til Lesotho. I Cape Town, Port Elizabeth og Durban fikk vi se litt av det sor-afrikanske storbylivet, og utenfor Cape Town og Johannesburg fikk vi med egne oyne se hvordan livet er i en township (Khayelitsha og Soweto). Jeg hadde aldri forestilt meg at et land kunne vaere saa flerfoldig som S-A er. Vi saa mye rikdom paa vaar vei gjennom landet, men ogsaa MYE fattigdom og primitive levemaater. Det gjorde noen ganger vondt aa se hvor store forskjeller det er mellom folkene her. Men det er alt dette til sammen som gjor S-A saa spesielt aa reise i. Har du sett en provins, har du definitivt ikke sett alle! Jeg haaper jeg kommer tilbake en gang, for det er fortsatt saa mye jeg ikke har sett.

For snart 2 uker siden tok vi bussen fra Johannesburg til Maputo, hovedstaden i Mosambik. Selv om dette landet ligger tett opptil S-A, er det totalt annerledes. Mens S-A er forholdsvis velutviklet naar det gjelder infrastruktur, helsevesen og industri, er Mosambik det motsatte. I omraadene rundt hovedstaden er det riktignok gode veier og ikke saa ulikt fra S-A. Men fortsatt foregaar ikke ting i 'ordnede' former, som i S-A og i den vestlige verden. I Maputo dro vi paa et fiskemarked der vi kunne plukke vaar egen sjomat (helt fersk), for saa aa levere det til en restaurant som tilberedte det for oss. Paa markedet var det helt kaotisk, spesielt siden vi var de eneste hvite der, og de hvite er til for aa lures! Mange begynte aa trekke og dra i oss for aa faa oss til aa kjope deres sjomat. Det gjelder aa kunne prute, for de innfodte vet aa lure turistene. Etter en god del om og men, litt latter og taarer, saa vi oss ut noen kongereker (Mosambiks spesialitet) og noen krabber, og det smakte nydelig!

Her i nord faar du virkelig folelsen av aa vaere i et u-land. Her er du heldig hvis du kjorer paa en vei med asfalt og du blir overlykkelig hvis du har vann i springen og lys i taklampa. Og her tar ting tid! For noen dager siden brukte jeg 1,5 timer paa aa levere en pakke som jeg onsket aa sende hjem til Norge. 7 skjemaer maatte fylles ut, han som jobbet paa postkontoret maatte ha seg en liten pause, vi stotret oss fram med vaare gode portugisisk-kunnskaper, tollvesenet maatte gaa gjennom pakka (eller bare late som, for aa kunne faa tips av den rike turisten Ingerid) og pakka maatte til slutt teipes saa godt at du ikke saa en flik av innpakningspapiret. Da alt dette var gjort ble pakka lagt i et skap. Lurer paa hvor lenge den blir liggende der.

Men Nord-Mosambik er ogsaa vakkert. Vi befinner oss altsaa i Pemba naa, og her bor vi paa en slags camp RETT ved sjoen. Hver kveld bader vi i solnedgangen, og i gaar snorklet vi ved et korallrev i naerheten. Det er faa andre turister her, og vi faar virkelig opplevd det virkelige Mosambik paa naert hold. Vi reiser rundt med samme transportmidler som de lokale bruker, det vil si med chapas, som er smaa minibusser som blir stappet til randen med folk. Menneskene her er utrolig koselige, og selv om de ofte prover aa lure oss naar det gjelder penger, er de ihvertfall aerlige og samvittighetsfulle naar vi spor om hjelp. De fleste her snakker portugisisk eller et lokalt spraak, saa vi kommer ikke saa langt med engelsk. Det er til tider ganske utfordrende, men de siste dagene har vi heldigvis faatt innarbeidet 10-20 ord som hjelper oss godt paa vei paa chapaen og paa markedet. Vi reiser videre nordover om et par dager, antakeligvis til et lite sted som heter Pangane. Der har de visstnok verken elektrisitet eller mobildekning. Etter dette setter vi kursen mot grensen til Tanzania, for saa aa bevege oss i retning Dar es Salaam.

Haaper den norske hosten behandler dere med en myk haand! Tenker mye paa alle dere hjemme og savner iblant den friske hostlufta. Naa maa jeg ta meg et bad for tastaturet oversvommes av svette. Happy Halloween!

Fra Sor-Afrika til Mosambik i 4 bilder

Vi har opplevd mye de siste ukene, og det var mye jeg kunne ha skrevet her. Men akkurat naa er det saa varmt at jeg noyer meg med aa legge ut 4 bilder: 2 fra vaare siste dager i Sor-Afrika og 2 fra vaare forste dager i Mosambik. Kort oppsummert har vi det fortsatt veldig bra og vi nyter varmen som endelig har kommet naa som vi er naermere ekvator. Det gjor ingenting at hostellet vaart ikke har varmt vann i dusjen!

Inger Johanne utenfor Lebos Soweto Backpacker i Soweto utenfor Johannesburg. Her dro vi paa guidet sykkeltur, som vist paa maleriet paa muren.

Fulle av nye inntrykk ble vi servert spesialiteten "Russian burger" etter sykkelturen: Brod med mangochutney, speilegg, salat, pommes frittes, ost og en polsebit paa toppen. Det smakte!

Ilha de Mozambique. Her har de billige og nydelige mangoer og bananer som de selger paa gata. Og se paa shortsen: Her er det varmt!

Sandstrand paa Ilha de Mozambique. Inger Johanne foran fortet fra 1500-tallet.

Noen faa bilder til

 Inger Johanne og noen fotogene unger paa stranda ved Bulungula

 Drakensberg. Paa vei inn i Sanipasset mot Lesotho.

Drakensberg

'The Real Africa'

For 6 dager siden kom vi oss endelig til et sted som hele tiden har vaert noe av det vi har gledet oss mest til paa reisen: Bulungula, en backpacker i en liten landsby, 2,5 timers kjoring paa vaskebrett-vei fra byen Mtatha. Det var virkelig verdt turen! Dette er virkelig et av de flotteste stedene jeg noen gang har vaert paa. Saa fint er det at jeg tror ikke at jeg klarer aa sette ord paa det. Men jeg kan prove. Bulungula ligger rett ved sjoen, langs Wild Coast i Sor-Afrika - og dette er virkelig vill kyst! Landskapet minner meg om en blanding av engelsk slettelandskap og landskapet fra Lord of the Rings (fra New Zealand). I denne vakre naturen bor Xhosa-folket, et trivelig folkeslag som har et fascinerende klikkespraak. Bulungula Backpacker er drevet 40 % av Xhosa-befolkningen som bor der, i tillegg er stedet Fairtrade-sertifisert og er drevet av ildsjelen Dave. Stemningen paa Bulungula var magisk: Folkene, musikken, stranda, de trommespillende barna, stillheten - alt! Vi var heldige aa vaere der akkurat naar det var et musikkprosjekt paa gang: Et samarbeid mellom europeisk folkemusikk + tradisjonell Xhosa-musikk. Spennende instrumenter og artig musikk!

En av dagene paa Bulungula fikk vi prove aa leve som Xhosa-damer. Vi ble pyntet med leire i fjeset, fikk skaut paa hodet, fikk prove aa baere vann og ved paa hodet og knuse maiskorn til maismel med en stor, tung stein. Dette var en laererik dag, og jeg ble bare enda mer imponert over disse 'driftige' damene. Livene deres er saa utrolig fjernt fra vaart i Norge.

For litt over en uke siden var vi paa safari i en nasjonalpark naer Port Elizabeth. Det var en flott opplevelse, der vi fikk se mange av de 'store' dyrene, bl. a. love, sebra, giraff, neshorn og flodhest. Vi bodde paa en utrolig luksurios bungalow, avbildet under. Det var saa luksus der at jeg ikke skjonte hvordan jeg skulle sove i senga engang. Da jeg vaaknet om morgenen oppdaget jeg at jeg hadde ligget oppaa dyna med bare sengeteppet over meg!

Vi har det altsaa veldig bra her i Sor-Afrika. Naa har vi kommet oss til Durban og i dag har vi faatt oss visum til Mosambik. Vi planlegger aa reise dit i begynnelsen av neste uke. Da venter enda varmere vaer! Vi synes det er varmt allerede, selv om dagen i dag faktisk var den forste med shorts paa for min del. I morgen reiser vi til Sani Lodge, i naerheten av Sani Pass som leder inn i Lesotho. Antakeligvis blir det noen fjellturer i Drakensberg!

 Paa safari - tjohei!

 Dagen som Xhosa-damer. Vi har full kontroll paa vannbottene!

Vakre Bulungula

Noen bilder fra de siste ukene

Frokost paa balkongen i Wilderness

Styggeste overnattingssted hittil. Plettenberg bay. Jeg henger ut av  vinduet!

Ny sveis til en billig penge

Rocky Road Backpacker, The Crags. Nydelig plass!

Surfing SA!

Siden sist jeg skrev her paa bloggen har vi klart aa komme oss et stykke lenger ostover. Etter to rolige og avslappende dager i Plettenberg Bay ble det to ENDA roligere dager paa et lite sted som heter The Crags. Her bodde vi paa Rocky Road, en gaard som var ombygd til en backpacker, og det var et helt herlig sted! Rundt hovedhuset og hytta som vi sov i var det flere maal med gressplen, masse flotte blomster og eksotiske traer. Eieren Rocky (derav navnet paa stedet) var en god kokk og med sitt blide aasyn lagde han god stemning blant gjestene. For ikke aa glemme hunden Dash, en kjempesot liten tass som til og med jeg likte, som egentlig er meget skeptisk til denne type dyr. Denne backpacker'n hadde ogsaa et utrolig stilig utebad, med dusj og do kun dekket til av tynne bambusror. Naar du dusjer der har du faktisk utsikt!

Etter aa ha slappet av godt i The Crags, dro vi videre til et litt storre sted, kalt Storms River. Her fikk man iallfall litt folelsen av aa vaere i Afrika. Noen ganger glemmer jeg det litt, for her vi er paa The Garden Route (strekning langs kysten fra Cape Town til Port Elizabeth) er det veldig mye turister og jeg glemmer innimellom at jeg er i Afrika. I Storms River gikk vi tur i et boligstrok med masse smaa murhus litt utenfor sentrum. Her var det barn som lop rundt barbeint i gatene, klesvask hang overalt rundt husene, hunder og honer gikk lose og alle vi gikk forbi smilte vennlig og hilste. Dette bekreftet det bildet jeg har av Afrika, og ennaa har vi ikke kommet oss utenfor Garden Route. Etter Port Elizabeth regner vi med faerre turister og dermed haaper vi aa faa oppleve litt mer av "the real Africa".

Naa har vi kommet oss til en litt storre by, surfestedet Jeffreys Bay. Dette er virkelig et surfested med stor S. ALLE her surfer! Og alt i byen dreier seg om stranda - omraadene rundt er egentlig ikke saa veldig fine. Vi bor paa en stilig backpacker her som heter Ubuntu. Her er det laidback hippiestemning og mange surfegutter som bare sier "hey dudes", "just chillin'", eller best av alt: "Cookin' on gas". Vi fikk hore nok av de uttrykkene der da vi i dag dro paa et to timers surfekurs paa Dolphin Beach (saa ingen delfiner, dessverre).Alt var "cookin' on gas", og etter litt instruksjoner paa tort underlag bar det ut i vannet. I starten var det goy aa bare ligge paa brettet og la seg drive inn med bolgene. Etter hvert laerte vi hvordan vi skulle reise oss opp, og etter litt proving og feiling gikk det! Utrolig artig aa suse innover mot stranda, selv om det ikke ble saa lenge hver gang. Vi gleder oss til aa prove mer surfing senere!

Jeg begynner aa bli bedre etter sykdommen naa, men er fortsatt ikke helt 100 %. Det gaar helt fint aa reise rundt, saa lenge jeg passer paa aa ikke anstrenge meg altfor mye i lopet av dagen. Det er ihvertfall ikke noe problem her paa Ubuntu, for her er det virkelig avslappet stemning. Vi moter masse koselige mennesker hver dag, og det er utrolig enkelt aa komme i prat med folk. Naa tar jeg meg en tur ut paa verandaen, nyter havutsikten og restituerer etter surfeokta. I kveld reiser vi videre til Port Elizabeth, som muligens blir utgangspunkt for en liten safari.

That's cookin' on gas, mate!